Hjem > Spillanmeldelser > Spillanmeldelse: Europa Universalis; Rome

Spillanmeldelse: Europa Universalis; Rome

Klarer du å styre Romerriket til triumf, eller vil du lide historiens skjebne? Vi har testet spillet som kan gi deg svaret!

EU:R et storstrategispill satt i tiden hvor Romerriket hadde sin fremvekst og spillet går fra 280 f.kr og strekker seg til år 27 e.kr.

Med det er det ingen overraskelse at det er Romerriket som har hovedrollen i dette spillet, men til tross for dette er det mange andre nasjoner å velge mellom. En kan for eksempel starte med Egypt eller Kartago og prøve å hindre Romerriket å vokse frem. Eller man kan velge en av stammene i England og prøve å få en av de til å bli en utfordrer til datidens stormakter – noe som er en stor utfordring. Du kan også ta over Sparta, slik at du kan rope “This is Sparta!” hver gang du angriper – dessverre så har Sparta kun en provins og den er ikke langt unna et kjapt voksende Romerike, så det får man ikke glede av så lenge.

Man har et stort utvalg av nasjoner å starte med.

Har man spilt de tidligere spillene i EU-serien eller noen av de andre spillene som for eksempel Hearts of Iron og Crusader Kings så er det mye kjent og det er ikke mye forandringer. Har man ikke gjort det, så kommer det en liten forklaring på hvordan det funker nå.

Spilleren starter som sagt med å velge blant flere riker som har eksistert innenfor tidsperioden spillet går over. Om man vil velge det kjente og mektige og tar Romerriket eller Egypt eller om man prøver seg på noen nasjoner som er mindre både i størrelse og omdømme. Det enkleste kan virke som å velge det landet med flest provinser (Provinser er landområdet som spillverdenen er delt inn i som spilleren kontrollerer) eller Romerriket som man vet fra skolen av at ble meget mektig, men med stor makt følger mye ansvar. For man må passe på alle provinsene sine, og man må ha tropper til å kunne forsvare de mot et eventuelt angrep – og kommer det et angrep fra en større nabostat og du ikke er klar for det, da kan du fort være ille ute. Jeg vil anbefale nybegynnere å starte med en mindre nasjon, i alle fall de som er som meg og hverken leser bruksanvisninger eller prøver tutorialen – lærer man ikke best av egen erfaring og det å feile? Da får man sett hvordan politikken i spillet fungerer, som er en veldig sentral del av spillet. Er man Romerriket så har man et senat som man må blidgjøre, ellers kan noen som er veldig uenige med deg gjøre opprør. Senatet kan også sette begrensninger innenfor diplomatiet om det er noe flertallet er i mot, for eksempel en allianse med en annen nasjon. Gir man en av partene i senatet for mange seter, uten at de har den makten de mener de skal ha, ryker man også på en borgerkrig – og det kan jeg love at ikke er en drømmesituasjon. Velger man en annen nasjon er styresettet et annet, men felles for de fleste er at du vil være på godsiden med alle – eller risikere å få personene mot deg og dermed få en borgerkrig. Det finnes enkle måter å forhindre opprør mot deg fra generaler, guvernører eller personer i for eksempel senatet; man kan velge kun de aller mest lojale, man kan gi de titler slik at de blir mer lojale mot deg, man kan avsette de før det går for langt eller man kan gjøre noe så drastisk som å fengsle de eller få de drept.

Senatet – Ikke alltid dine beste venner.

En annen veldig spennende sak er hvordan religion funker i spillet, de fleste nasjoner har forskjellige religioner og måter å utøve den på. Felles for dem alle er ofringen til gudene og det å se etter tegn fra dem. Når man ofrer til gudene øker det stabiliteten i nasjonen din. Når man ser etter tegn fra gudene er det en viss prosentsjanse for at man finner noe positivt, og selvsagt for det motsatte. Man kan se etter tegn for å høyne moralen eller for og øye antall forskningspoeng man får – men går det galt vil moralen til troppene(eller hva man prøver seg på) minke til virkningen av tegnet går ut.

Det går den veien gudene sparker..

Ulikt fra strategispill som Age of Empires er ikke EU:R et spill der du produserer en og en soldat ut i fra hvor mye ressurser av forskjellige typer du har og styrer kampene detaljert. I EU:R produserer du 1000 soldater på en gang ut i fra hvor mye manpower(hvor mange personer klar til å bli soldater du har i nasjonen din) og gull en har. Så kan man sette de enhetene på tusen sammen til så store hærer som en vil, men man må passe på at provinsen de står i klarer å brødfø så mange soldater ellers vil troppeantallet minke får hver måned som går. Når det kommer til selve krigingen beveger man hæren sin inn i en provins der det er en fiendtlig hær og kampen er i gang, hvor lange slagene blir kommer an på moralen til troppene og hvor stort antall det er på hver av sidene. Er det 25,000 mot 2,000 blir det ingen lang kamp, er det derimot 50,000 mot 50,000 og moralen er på topp hos begge sider kan det bli en både lang og spennende kamp – det er dog ikke ofte så store hærer møtes.

En enslig soldat? Ånei, det der er en hær på 22,000 mann.

Overlever riket ditt ytre påkjenninger som krig mot andre nasjoner eller handelsboikott fra verden og indre påkjenninger som korrupsjon, rivalisering og opprør kan du nå så langt at du tar over hele verden. Det vil si hele den kjente verden på den tiden, det vil si alt rundt Middelhavet, Sentral-Europa, en liten bit av Øst-Europa og Sør-Sverige – så du kan altså ikke oppdage Amerika med Romerriket eller ta over Norge.

Norge er ikke med, men man vil vel helst reise til syden uansett?

Liker du strategispill hvor diplomati og politikk er en viktig del i tillegg til store arméer er EU:R et spill du virkelig burde prøve. Det er veldig enkelt å spille og har en nydelig grafikk – om du spiller slik at du ser naturen, man venner seg kjapt til å spille med kart der landegrenser er uthevet og da ser man ikke naturen. Musikken på spillet er også i stor grad med å sette stemningen, den hjelper veldig på humøret til å ta over verden. Om man ikke leter i hver minste krok i spillet så finner man så å si ingen feil og spillet flyter godt og blir man stresset av at det er mye som skjer eller det ikke skjer noe, så styrer man farten selv ved å pause spillet eller sette opp farten. Det klareste minuset er hvor fort tiden går når man blir oppslukt av spillet, ellers vil nok noen føle at det og ikke ta over absolutt hele verden vil være et minus, men når man spiller spillet vil man kjapt innse at det er tidkrevende nok å ta den kjente verden. Og om man har spilt igjennom hele greia med en nasjon, så er det fortsatt spennende nok til at man vil prøve det med en annen nasjon, de forskjellige styremåtene i landene gir spillet den variasjonen det trenger.

Score: 85/100.

Ivar Årvåg Larsen

Takk til ParadoxPlaza for tilsending av dette spillet!

Advertisements
Kategorier:Spillanmeldelser
  1. pæt
    desember 4, 2010, kl. 19:06

    superawzum ;D do Like 😀

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: